Helaften med bratsj - Stavanger Symfoniorkester

Stavanger Symfoniorkster holder konsert med Antoine Tamestit som kveldens hovedperson, både som orkester sin sesongen ‘Artist in residence’ og solist og orkesterleder. Denne kvelden får bratsjen endelig skinne alene og vise seg fra sine beste sider denne kvelden.

Program:
Schnittke: Monologue (1989)
Telemann: Bratsjkonsert
Brahms: Strykekvintett op 111, arr. for strykeorkester

Leder: Antoine Tamestit
Solist: Antoine Tamestit, bratsj - Artist in residence

Stavanger Symfoniorkster gjester Tysværtunet kulturhus med konsert i klassikerserien for sesongen.

Dette blir altså en kveld i bratsjens ånd, så la det være sagt: En bratsj er ikke en stor fiolin. Det er fiolinen som er en liten bratsj. Navnet bratsj er avledet av italienske viola da braccio (arm-viola), som har vært selve prototypen for moderne strykeinstrumenter siden 1500-tallet. Fiolin (violino) er rett og slett et diminutiv (liten viola), violoncello (cello) og violone (kontrabass) augmentativer; de er store bratsjer: Bratsjen er og blir selve stamcellen i orkesterets strykekropp. Når det gjelder navnet viola kan det bygge på Vitula, den romerske gudinnen for livsglede!

Og konserten innledes med ungdommelig livsglede: Mozarts divertimento i D-dur er et mesterstykke av et ungdomsverk som 16-årige Mozart skrev i 1772. Dette er egentlig en liten symfoni uten blåsere, spekket med tenåringsiver som går hånd i hånd med pubertal genialitet.

Monologue for bratsj og strykere byr på andre toner. Den russiske komponisten Alfred Schnittke ble rammet av en lang rekke hjerneslag mot slutten av livet, og ble sågar erklært død ved flere anledninger, men klarte å kjempe seg tilbake til livet. Monologue ble skrevet etter alt dette, og er et sterkt uttrykk for den lammende angsten han etter hvert bar på, skrevet i en mørk, postmodernistisk stil.

Georg Philipp Telemanns herlige bratsjkonsert i G-dur ble skrevet til Collegium Musicum i Hamburg, en gang mellom 1712 - 21, da han var musikkdirektør i byen. Konserten er i 4-satsig italiensk stil, og er fremdeles på alle bratsjisters repertoar, 300 år etter premieren.

Til slutt tar vi et steg inn i dødsangsten igjen, med en orkestrering av Brahms strykekvintett i G-dur fra 1882. Den 57-årige Brahms hadde fått det for seg at han skulle dø, og skrev dette verket som en slags avskjedshilsen til alt og alle. På tross av det mørke bakteppet er verket melodiøst og livlig; og i likhet med Schnittke kviknet Brahms til og holdt det gående som komponist i mange år etter G-durkvintetten.

Billettar til Helaften med bratsj - Stavanger Symfoniorkester

  1. Tor 1. feb kl 19:00 250/175 kr   Storsalen Les meir Kjøp
Vis hele programmet
_
_
_